Norge er et flott land og ta universitetsutdannelsen. Det er vanligvis gratis med utdannelse i Norge. Man må først ha generell studiekompetanse for å komme inn på de vanligste utdanningene, som universitet og høyskole. Det får man ved å fullføre videregående skole innenfor allmenn
e fag. Deretter søker man på det man ønsker å studere. Som søker går du inn på samordnet opptak, som er en portal for å søke på alle studiesteder i Norge med en søknad. Det gjør det veldig lett å søke og veldig lett å få svar. Man rangerer studiesteder etter det man ønsker.
Når man søker på studiesteder får man opp hvilke snitt man trenger for å komme inn på de aktuelle studiestedene. Det vil være smart å starte i god tid før man faktisk kommer til søknadsdagen å gjøre seg tanker om hva man vil studere og hvor.
Det norske systemet følger Bologna prosessen, som er en felles europeisk tilnærming til hvordan man strukturerer utdannelsen. Den første graden man får heter en bachelor grad, deretter kan man få en mastergrad. Etter endt mastergrad kan man toppe det hele med en doktorgrad (phd). En bachelorgrad tar 3 år, en mastergrad tar 2 år og en doktorgrad tar vanligvis 3 år. Man vil se de samme titlene i USA og andre land, 
men lengden for å få gradene kan variere noe. Dette fordi forskjellige land har forskjellige krav til hva man mener er nødvendig for sine studenter.
Det er også visse forskjeller i Norge, da man kan søke seg inn på profesjonsstudier som gjør at man slipper og først ta bachelorgraden deretter mastergraden, men man tar alle fem årene uten denne 3 pluss 2 tankegangen. Dette er veldig vanlig innenfor juss, hvor man søker seg inn på en master i rettsvitenskap. Det er et femårig studie. Det samme gjelder for psykologi. Det skal sies at flere og flere prof
esjonsstudier blir oppdelt i 3 pluss 2 hvor høyskoler har begynt å tilby en bachelor i rettsvitenskap, men studentene må selv søke seg over på et universitet for å komme in på de siste to årene av masterprogrammet. Dette har skapt litt konflikter da advokatforeningen krevet at man har en femåring juridisk grad for å praktisere som advokat, etter endt fullmektigtid. Det samme gjelder for dommere, etc.
Norge har universiteter og høyskoler. Universitetene har tradisjonelt vært tekniske og mer akademiske, mens høyskolene tilbudt mer praktiskrettede utdannelser. Dette er nå i forandring da Norge går igjennom en utdanningsreform hvor høyskoler blir slått sammen til større skoler. Det igjen gjør at tilbudet blir større samt dypere. Med det menes at man kan ta en doktorgrad innenfor visse emner også på høyskoler. Rettsvitenskap og medisin er forbeholdt universiteter, men her kommer det en sakte oppmykning.