I Norge kan man velge to retninger når man utdanner seg. På videregående skole kan man enten ta praktisk rettet utdanning eller mer akademis rettet utdanning. Dette betyr ikke at de faktisk kun fokuserer på akademiske ting, men er heller en tilnærming til basisferdigheter for videre skolegang på universitet eller høyskole.
Velger man det praktisk rettede veien vil man fokusere på mer tekniske ting i løpet av videregående skole som gjør det klar til å ta steget ut i yrk
et så raskt man er ferdig på skolen. Dette gjelder for mekanikkere, sykepleiere, låsesmeder, snekkere og elektrikere. Studentene går da 2 år på videregående skole hvor de lærer basisferdighetene sine for deretter å ta 2 år i lære. Læringstiden er tiden studentene er ute lære hos en arbeidsgiver. Arbeidsgiver betale lite i starten, men så går lønna sakte men sikkert opp. Man får mye av arbeidsgivers tid slik at de lærer og forklarer hvordan man skal jobbe. Det er med andre ord trening mens man jobber. Dette er en veldig effektiv måte å lære på.
Når man er ferdig med læringsperioden kan man sitte en eksamen, som heter svenneprøven. Består man den har man svennebrevet. Det er en bekreftelse på at man kan det man gjør og har muligheten for å jobbe for seg selv som en dyktig og trent person. Man kan også ta steget et hakk til og bli mester. Mesterbrevet er det høyeste man kan gå og gir personer ekstra muligheter ønsker man å starte egen bedrift. Det viktigste med veivalget når man starter på videregående skole, er å vite hvor man vil. Det er fordeler og ulemper med alle valg, så tenk først.