Tre tips til å takle studentøkonomien

Studentøkonomi er noe de fleste er nødt til å takle i løpet av livet. Om man bor i en av de store norske byene dekker lån og stipend knapt nok husleien. Det viktigste du kan gjøre er å være bevisst på ditt eget pengebruk og prøve å unngå de største fallgruvene.

Lag et budsjett

I begynnelsen av hvert semester får man utbetalt en større sum enn i de påfølgende månedene. Det er kanskje fristende å skjemme seg bort med disse pengene, men de er kun et forskudd beregnet på å dekke de større utgifter som depositum, bøker og lignende som man gjerne har i begynnelsen av studieåret. Vi anbefaler deg å sette opp et budsjett hvor du regner med disse pengene og fordeler de utover alle de kommende månedene.

Når du skal sette opp et budsjett er det viktig at du er realistisk på dine utgifter og at samtidig legger opp til litt slingringsmonn slik at budsjettet ikke blir for trangt.

Skaff deg en deltidsjobb

Flere og flere studenter har nå en deltidsjobb ved siden av studiene for å få endene til å møtes. Selv om det tar opp noe av fritiden eller tiden du kunne studert i er det bare sunt å ha andre ting å drive med for å gi hjernen et avbrekk fra de lange dagene på lesesalen. Litt mer økonomisk spillerom kan også senke stressnivåene betraktelig.

Kutt i alle unødige utgifter

Alkohol, snus, røyk og spising ute på restaurant eller kafé er noe du burde gjøre minst mulig som student. Dette er svært dyre vaner som kan kjøre studentøkonomien utenfor stupet. Om man kutter i de unødige utgiftene kan man også spare penger til ferie eller noe ekstra fint man har lyst til å kjøpe seg. Dersom man har spart opp litt kan man vurdere å ta opp et gunstig lån fra https://www.centum.no for å kunne unne seg en ferie eller lignende. Om man vurderer dette bør man ha et solid budsjett og passe på at man har råd til å betale tilbake i tide.

Lag mat hjemme

Mat er ikke spesielt billig for en student i Norge, og det er i hvert fall ikke billig om man velger å spiste ute. Selv ikke typiske studentkaféer og kantiner er billige. Dersom man lager maten hjemme og er bevisst på hva man kjøper kan man spise både sunt og godt til en billig penge mens man er student. Ved å kjøpe billigmerkene i butikken, benytte seg av tilbud samt kjøpe frukt og grønt som er i sesong kan man redusere matbudsjettet kraftig. Det krever litt mer arbeid, men man får lønn for strevet i form av en mer romslig studentøkonomi.

Til slutt er det viktig å huske på at det å være student er krevende, og det å være bekymret over økonomien er en ekstra belastning man kunne vært foruten. Det er derfor lurt å tenke økonomisk som student og spare der man kan.

Klær og tilbehør alle studenter trenger

Når man går inn i klesbutikker eller søker på nett er det enkelt å kjøpe for mye. Spar budsjettet ditt fra dette, og bestem deg for hva du ønsker istedenfor å kjøpe irrasjonelt. Ingen trenger alt som er trendy og nytt, men hva studenter trenger er lister over klesplagg og tilbehør som er essensielt i garderoben. Uansett om du er en mann eller kvinne er hvordan du fremhever deg selv med klær viktig i studentlivet, arbeidslivet og privatlivet. For mennesker kommer til å dømme deg, om det så er positiv eller negativt, hvor hen du går. Klarer du å ignorere dem er det fantastisk og imponerende, men for de fleste er det foretrekkende å prøve sitt beste for å se bra ut.

Dette trenger alle menn

Mote er viktig for menn, og det er nesten for mange fordeler å nevne for å forklare hvorfor. Du vil automatisk se bedre ut, flere ønsker å høre hva du har å si og det er lettere å få respekt av medstudenter, arbeidere og mennesker generelt. Skinnjakke og dongerijakke er to plagg som hører spesielt til en manns garderobe. En poloskjorte, en hettegenser, et par skjorter og t-skjorter, og en dress for unike anledninger er klesplagg alle menn burde ønske seg. Jeans i fasongen Slim Fit er til å sterkt anbefale, fordi det framhever deg på akkurat riktig måte. Man slår heller aldri feil med noen shorts og joggebukser, og gode belter og sko høres med til alle stiler.

Dette trenger alle kvinner

De fleste kvinner elsker å se bra ut, og det er egentlig mye enklere enn man tror. Sånn som gutter er en dongerijakke, skinnjakke, og et belte eller to fint å eie. Gensere funker for alle sesonger avhengig av sesongen, mens topper, t-skjorter, sommerkjoler, shorts og skjørt er perfekt for våren og sommeren. Et meget godt tips er å kjøpe t-skjorter og gensere fra Levis barn salg, fordi der er det billigere på grunn av at klærne fra Levis er ment for barn, samtidig som det er ofte rabatter der. Skal du gå mer formelt er skjorter og kjoler tilpasset anledningen det du trenger, og en boks med smykker og øredobber man kan velge mellom gjør under for hendelsen.

Dette burde du huske

Det er absolutt greit å gå din egen vei der du tar på klærne du selv vil, fordi motetips og størrelser spiller kun så mye rolle i ligningen. Hvordan du kler deg bestemmer ikke hvem du er som en person, men man må huske at folk vil dømme deg uansett for hva de tror om deg. Man kan ikke noe for det, og det er bare en del av naturen og oppførselen til mennesker. Til slutten av dagen er det du som har kontroll over deg selv, så kjør deg.

Høsten er tid for TV-serier

Sommeren går fort over i Norge, og høsten kommer altfor fort med sitt mørke vesen og skumringens slør legger seg om kveldene. Da er det greit å være litt oppdatert på høstens tv-serier for litt “Netflix & Chill”, enten alene eller sammen med partneren i senga. De fleste strømmetjenestene leverer gode tv-serier og mange har alt sluppet sine gode kort. Nevnte Netflix har allerede sluppet “House of Cards” og “Orange is the New Black”, men midt på sommeren ser man kanskje ikke så mye på tv. De kan være verdt å spare til høstens kvelder.

Politikk og underholdning

høstens programmer er preget av valgkamp og NRK går ingen snarveier for å dekke valget. Det kommer faktisk en politisk versjon av “Hver gang vi møtes” der seks tidligere statsministere skal invitere hverandre til middag og i tillegg serverer de som vanlig stødig valgdekning av Stortingsvalget til høsten. Ellers blir det lettbeint underholdning av hverdagsmennesker utover høsten der man skal være med vanlige folk i deres egne hjem og spise taco. I tillegg kan du også leie film på nettet via “Blockbuster”, som nå gjenoppstår som en filmnettside med de nyeste filmene og klassikerne på lista. Der kan du leie en film for en billig penge, eller du kan kjøpe filmen og laste den ned. Så mulighetene er ekstremt mange for gode timer i senga i høst.

Fråtsing av tv-serier

For et par år siden oppsto et nyord fra det engelske “binge-watching”, seriefråtsing, som går på at man ser hele tv-sesonger i ett mens man ligger i senga. Dette gjør at folk foretrekker å se serier som slippes samtidig, eller vente med å se favorittserien sin til alle episodene er klare til å strømme. sov godt med kontinentalseng etter en 10-timers økt på en lørdag, er et tips å ta med seg. For selv om cliff hangerne hagler rundt deg i episode etter episode og du blir nærmest avhengig av å se “bare en episode til”, så har nok både øyne og kropp godt av å hvile ut mellom slagene. Heldigvis er det mye variert å velge mellom. Alt fra politisk drama til overfladisk komedie. Nyt høsten!

Høsten er tid for TV-serier

Sommeren går fort over i Norge, og høsten kommer altfor fort med sitt mørke vesen og skumringens slør legger seg om kveldene. Da er det greit å være litt oppdatert på høstens tv-serier for litt “Netflix & Chill”, enten alene eller sammen med partneren i senga. De fleste strømmetjenestene leverer gode tv-serier og mange har alt sluppet sine gode kort. Nevnte Netflix har allerede sluppet “House of Cards” og “Orange is the New Black”, men midt på sommeren ser man kanskje ikke så mye på tv. De kan være verdt å spare til høstens kvelder.

Politikk og underholdning

høstens programmer er preget av valgkamp og NRK går ingen snarveier for å dekke valget. Det kommer faktisk en politisk versjon av “Hver gang vi møtes” der seks tidligere statsministere skal invitere hverandre til middag og i tillegg serverer de som vanlig stødig valgdekning av Stortingsvalget til høsten. Ellers blir det lettbeint underholdning av hverdagsmennesker utover høsten der man skal være med vanlige folk i deres egne hjem og spise taco. I tillegg kan du også leie film på nettet via “Blockbuster”, som nå gjenoppstår som en filmnettside med de nyeste filmene og klassikerne på lista. Der kan du leie en film for en billig penge, eller du kan kjøpe filmen og laste den ned. Så mulighetene er ekstremt mange for gode timer i senga i høst.

Fråtsing av tv-serier

For et par år siden oppsto et nyord fra det engelske “binge-watching”, seriefråtsing, som går på at man ser hele tv-sesonger i ett mens man ligger i senga. Dette gjør at folk foretrekker å se serier som slippes samtidig, eller vente med å se favorittserien sin til alle episodene er klare til å strømme. sov godt med kontinentalseng etter en 10-timers økt på en lørdag, er et tips å ta med seg. For selv om cliff hangerne hagler rundt deg i episode etter episode og du blir nærmest avhengig av å se “bare en episode til”, så har nok både øyne og kropp godt av å hvile ut mellom slagene. Heldigvis er det mye variert å velge mellom. Alt fra politisk drama til overfladisk komedie. Nyt høsten!

Antibiotikaens historie

Lite visste den skotske legen Alexander Fleming hvor viktig det skulle bli for verdens helse da han i 1928 ved en tilfeldighet oppdaget penicillin. Men oppdagelsen representerer i følge Store Norske Leksikon trolig det største enkelte fremskritt i medisinen på 1900-tallet. Etter at antibiotika ble tilgjengelig sank dødeligheten ved infeksjonssykdommer dramatisk. Særlig tuberkulose har blitt bekjempet ved hjelp av antibiotika, ved at det første antibiotikum med kraftig virkning på bakterier var steptomycin som ble funnet i soppen med navnet Streptomyces griseus. Streptomycin hemmer veksten av både kolibakterier og tuberkelbasillen, og ble tatt i bruk klinisk 1950 årene.

For mye antibiotikabruk har skapt resistens

Fordi antibiotika viste seg å være svært effektivt, ble denne måten å bekjempe bakterier på veldig populær. Oppdagelsen har bidratt til å bedre folkehelse og øke levealderen ved at antibiotika stanser formeringen av bakterier eller rett og slett dreper dem. Deretter ordner kroppens naturlige forsvarsmekanismer opp i resten. Utfordringen ved for mye bruk er at bakteriene etterhvert kan bli resistente, slik at medisinen ikke lenger virker. Derfor utvikles stadig ny antibiotika. Når du går på apoteket kan du også oppleve å bli tilbudet et rimeligere alternativ. Slike prisforskjeller på reseptbelagte legemidler har å gjøre med at du blir tilbudt et likeverdig legemiddel. Det inneholder det samme virkestoffet selv om det kan ha et annet merkenavn og utseende enn den medisinen legen har skrevet ut til deg.

Oppsøk lege når du lurer på noe

Fordi du skal være forsiktig med å bruke antibiotika er det viktig å spørre legen om råd. Dersom det ikke er en bakterieinfeksjon du har, skal du heller ikke bruke antibiotika. Samtidig vet vi alle at fastlegen kan ha det travelt slik at det er vanskelig å komme til for enkle konsultasjoner. Heldigvis har det kommet tjenester som gir deg muligheten til å få raskere konsultasjoner, og i det siste har leger begynt å ta i bruk ny teknologi. Her kan du møte legen på nettet hvis du lurer på noe og siden du kan kommunisere via mobil kan du enkelt treffe en lege via video, når og hvor det passer deg. Det kan være ganske greit når man ligger på sofaen og føler seg syk.

Miljøvennlig transport

De siste tiårene har omfanget av transport økt kraftig. Transportmidler som tradisjonelt sett har vært oppfattet som et gode for en befolkning, forurenser mer og mer, men nå ser man at tanken med nasjonale planer for miljøvennlig transport er nyttige, da flere og flere private husholdninger får intensiver gjennom avgiftsreduksjon for å kjøre elektriske biler, samt at det legges opp til et bedre kollektivtransport i de store byene, med flere avganger og sømløst billettsystem som gjør at man kan spare en del ved å reise med både buss og tog.

Oppgradering betyr omstrukturering

vedlikehold på jernbanen betyr buss for tog mange steder. Dette kan være næring til irritasjon for veldig mange jobbpendlere, som gjerne bosetter seg utenfor de store byene og pendler med lokal- eller regiontog. Tog er jo den mest effektive måten å reise på. For å tilfredsstille den stadig økende pendlermassen, må også togskinnene oppgraderes for økt togtrafikk. For mange pendlere blir det fort et midlertidig problem med å kunne pendle like raskt som man gjør med tog. Omstruktureringen gjør at mange da velger å benytte seg av bilen på vei til jobb igjen, noe som da er fordyrende, da avgiftspolitikken gjerne legges opp til at de som kjører lite miljøvennlig da må betale mer. Men følger man med på Nasjonal Transportplan ser vi bedringen i horisonten.

Folk ønsker en behagelig tur

Når vedlikehold av jernbanen tas etappevis, unngår man gjerne at det blir trafikkork på en bestemt plass hele tiden. Det er noe som folk helt sikkert setter pris på, da alternativene gjerne da blir å sitte i trafikk-rush på morgenen og ettermiddagen i flere timer. Man kan kanskje få følelsen av at det like gjerne hadde vært raskere å ta på reebok sko og etterlate bilen og heller gå de få kilometerne hjemover etter endt arbeidsdag. For selv om det å ha en bil gjerne føles mer selvstendig, så er ikke det nødvendigvis det mest behagelige. Det kan tenkes at folk foretrekker å reise kollektivt da det gjerne gir en mer behagelig tur enn å sitte i køen og la seg irritere.

Studentøkonomien kan være utfordrende

Å være fulltids student kan være vanskelig på mange måter. Du har det store presset om å prestere bra på skolen, alle oppgaver du skal levere inn til riktig tid, og så skal du helst rekke å være litt sosial også. På toppen av alt kommer økonomien. Mens du studerer er du i en av de mest sårbare periodene i livet når det kommer til penger. Lån og stipend rekker nemlig sjeldent til mer enn akkurat det nødvendige. I tillegg er det alltid stor konkurranse på de billigste student leilighetene.

Ikke la deg lure

Dessverre er det mange der ute som ser en sårbar gruppe mennesker, og som vil tjene penger på deres bekostning. I tillegg til å være i en sårbar posisjon økonomisk er det også mange studenter som flytter hjemmefra for første gang. Har du ikke den erfaringen en senere får med hva som er en rimelig husleie i forhold til størrelsen og standen på leiligheten så kan du fort bli lurt. Vi ser også at studenter blir utnyttet i arbeidslivet. Det er mange som vil jobbe ekstra ved siden av studiene for å ha flere penger å leve for, og da er man ikke så kresen. Mange blir ansatte som vikarer eller på deltid så arbeidsgiveren skal slippe å betale lønnstillegg.

Det koster å ha det bra

Selv om du holder deg våken og passer godt på at du får både pengene du har rett på og slipper å betale mer enn nødvendig har du fortsatt ingen overflod av penger. Man trenger penger til mer enn bare mat, leie, regninger, og studietiden er en veldig sosial tid. Det går ofte penger på både øl og gatekjøkken, og helst skal man ha et månedskort for å komme seg rundt også. Da kan du jo for eksempel Låne penger hos Sambla, og skaffe deg en liten buffer til det lille ekstra. Tiden hvor du studerer handler tross alt om så mye mer enn bare fag og forelesninger. Du er jo bare ung en gang.

Universitetsutdannelse i Norge

Norge er et flott land og ta universitetsutdannelsen. Det er vanligvis gratis med utdannelse i Norge. Man må først ha generell studiekompetanse for å komme inn på de vanligste utdanningene, som universitet og høyskole. Det får man ved å fullføre videregående skole innenfor allmenne fag. Deretter søker man på det man ønsker å studere. Som søker går du inn på samordnet opptak, som er en portal for å søke på alle studiesteder i Norge med en søknad. Det gjør det veldig lett å søke og veldig lett å få svar. Man rangerer studiesteder etter det man ønsker.

Når man søker på studiesteder får man opp hvilke snitt man trenger for å komme inn på de aktuelle studiestedene. Det vil være smart å starte i god tid før man faktisk kommer til søknadsdagen å gjøre seg tanker om hva man vil studere og hvor.

Det norske systemet følger Bologna prosessen, som er en felles europeisk tilnærming til hvordan man strukturerer utdannelsen. Den første graden man får heter en bachelor grad, deretter kan man få en mastergrad. Etter endt mastergrad kan man toppe det hele med en doktorgrad (phd). En bachelorgrad tar 3 år, en mastergrad tar 2 år og en doktorgrad tar vanligvis 3 år. Man vil se de samme titlene i USA og andre land, men lengden for å få gradene kan variere noe. Dette fordi forskjellige land har forskjellige krav til hva man mener er nødvendig for sine studenter.

Det er også visse forskjeller i Norge, da man kan søke seg inn på profesjonsstudier som gjør at man slipper og først ta bachelorgraden deretter mastergraden, men man tar alle fem årene uten denne 3 pluss 2 tankegangen. Dette er veldig vanlig innenfor juss, hvor man søker seg inn på en master i rettsvitenskap. Det er et femårig studie. Det samme gjelder for psykologi. Det skal sies at flere og flere profesjonsstudier blir oppdelt i 3 pluss 2 hvor høyskoler har begynt å tilby en bachelor i rettsvitenskap, men studentene må selv søke seg over på et universitet for å komme in på de siste to årene av masterprogrammet. Dette har skapt litt konflikter da advokatforeningen krevet at man har en femåring juridisk grad for å praktisere som advokat, etter endt fullmektigtid. Det samme gjelder for dommere, etc.

Norge har universiteter og høyskoler. Universitetene har tradisjonelt vært tekniske og mer akademiske, mens høyskolene tilbudt mer praktiskrettede utdannelser. Dette er nå i forandring da Norge går igjennom en utdanningsreform hvor høyskoler blir slått sammen til større skoler. Det igjen gjør at tilbudet blir større samt dypere. Med det menes at man kan ta en doktorgrad innenfor visse emner også på høyskoler. Rettsvitenskap og medisin er forbeholdt universiteter, men her kommer det en sakte oppmykning.

Eksamener på universiteter og høyskoler

 

Når man går på universitet eller høyskole er eksamineringsformen viktig. Studentene må måles og testes i fag de har. Testing foregår gjennom muntlige og skriftlige eksamener, samt oppgaver. Det kan være hjemmeoppgaver eller masteroppgaver. En hjemmeoppgave eller hjemmeeksamen er en eksamen studenten kan bruke alle hjelpemidler for å løse innen en viss tid. Masteroppgaver er oppgaver man får et helt semester på å skrive. Disse er ofte 30-70 sider lange og skal vise at studentene har redskapene til å dykke grundig inn i stoff.

Forskjellige fagfelt lager eksamener på forskjellige måter samtidig som forskjellige universiteter strukturer eksamen på forskjellige måter. Et eksempel er jusseksamener i Norge. UiT har en eksamen på slutten av året for alle fagene studentene har godt igjennom det året. Eksamenen er skriftlig og dekker hele året. Man har deretter en muntlig eksamen som dekker alt for det året. UIB har eksamen etter hvert eneste fag. De underviser intensivt i noen uker, deretter eksamen. Så er det neste fag, som undervises intensivt i noen uker, for så en eksamen. Slik går det. UiO har eksamen i hvert fag på slutten av semesteret. Fagene undervises ofte gjennom semesteret. På denne måten blir det forskjell på hvor man studerer og det vil også ha en viss betydning for studentene hva de ønsker og hva de mestrer, hvor de bør gå.

Studenter jukser av og til på eksamener. Er man under press og føler seg dårlig forberedt kan det være fristene å søke hjelp hos naboen. Dette blir slått veldig hardt ned på.

Muntlige eksamener er en samtale mellom sensor og studenten hvor man tester studentenes evne til å uttrykke seg med ord om forskjellige temaer. I juss er formuleringsevnen viktig.

Hjemmeeksamen fokuserer på hvordan studentene klarer å uttrykke seg under tidspress med alle hjelpemidler tilgjengelig. Dette er en eksamensform som mange liker. Man kan ihvertfall sitte hjemme eller på biblioteket med roen. Mat kan man også innta når man selv ønsker det og hvor man selv ønsker det.

Masteroppgavene er en stor arbeidsinnsats mange gjør ferdig mot slutten av semesteret etter å ha satt seg inn i stoffet over lang tid. Det viktigste er å lese samt skrive gjennom hele forberedelsesperioden. Det er ikke et lett arbeid, men krever alt man har av konsetrasjon.

Svennebrev og mesterbrev

 

I Norge kan man velge to retninger når man utdanner seg. På videregående skole kan man enten ta praktisk rettet utdanning eller mer akademis rettet utdanning. Dette betyr ikke at de faktisk kun fokuserer på akademiske ting, men er heller en tilnærming til basisferdigheter for videre skolegang på universitet eller høyskole.

Velger man det praktisk rettede veien vil man fokusere på mer tekniske ting i løpet av videregående skole som gjør det klar til å ta steget ut i yrket så raskt man er ferdig på skolen. Dette gjelder for mekanikkere, sykepleiere, låsesmeder, snekkere og elektrikere. Studentene går da 2 år på videregående skole hvor de lærer basisferdighetene sine for deretter å ta 2 år i lære. Læringstiden er tiden studentene er ute lære hos en arbeidsgiver. Arbeidsgiver betale lite i starten, men så går lønna sakte men sikkert opp. Man får mye av arbeidsgivers tid slik at de lærer og forklarer hvordan man skal jobbe. Det er med andre ord trening mens man jobber. Dette er en veldig effektiv måte å lære på.

Når man er ferdig med læringsperioden kan man sitte en eksamen, som heter svenneprøven. Består man den har man svennebrevet. Det er en bekreftelse på at man kan det man gjør og har muligheten for å jobbe for seg selv som en dyktig og trent person. Man kan også ta steget et hakk til og bli mester. Mesterbrevet er det høyeste man kan gå og gir personer ekstra muligheter ønsker man å starte egen bedrift. Det viktigste med veivalget når man starter på videregående skole, er å vite hvor man vil. Det er fordeler og ulemper med alle valg, så tenk først.

magcast