Utdannelse i Norge

I Norge er det pålagt og gratis grunnskoleutdannelse for barn mellom 6 og 16 år. I alderen 16 til 19 år har alle ungdommer lovfestet rett til tre års videregående utdannelse. Det er kommunene som har ansvaret for opplæringen i grunnskolen, mens fylkeskommunen har ansvaret for opplæringen på videregående skole. Det finnes også noen private skoler som har godkjennelse til å tilby grunnopplæring. Fylkesmannen har det overordnede ansvaret for at eksamener, nasjonale prøver og kartleggingsprøver gjennomføres etter de lover og retningslinjer som er satt.

Barnehage

De fleste barn i Norge begynner i barnehagen når de er rundt ett år gamle. Det er Kunnskapsdepartementet som administrerer barnehagene, men det er kommunene som er ansvarlige for driften. Man finner både offentlig- og privateide barnehager. 35-40 % av kostnadene for barnehage blir dekket av staten, mens foreldre og kommune betaler resten. På mange måter er barnehagene også en del av et barns utdannelse. Her lærer de seg, blant annet, sosiale spilleregler, de lærer viktigheten av å dele og å være god mot andre. I tillegg bidrar barnehagen til at barna utvikler språket, i form av sanger og regler, de lærer barna å telle samt mye mye mer. For barn er er lek viktig, og når man kan kombinere det med læring gir det gode resultater. Tidligere markedsundersøkelser viser at foreldre i Norge i stor grad er meget fornøyde med barnehagetilbudet, og utbyttet barna har av å gå der.

Grunnskole

Som nevnt er det obligatorisk med grunnskoleutdannelse i Norge. Norske barn starter i 1. klasse det året de fyller 6 år. Grunnskolen deles inn i barneskole (1.-7. trinn) og ungdomsskole (8.-10. trinn). Barn som bor i Norge tre måneder eller mer, har krav på å få gå på grunnskolen. Undervisningen i grunnskolen reguleres av læreplaner. Disse er utviklet for å sikre at elevene utvikler seg og står rustet til å møte fremtiden. Alle fag har en egen læreplan som inneholder kompetansemål, formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter og bestemmelser om sluttvurdering i faget. Det er også et krav at alle elever blir sett, og at man tar hensyn til ulike forutsetninger. Det er viktig at alle elever får mestringsfølelse, og at de også selv merker en progresjon etter hvert som de jobber med de ulike fagene. De elevene som har et annet morsmål en norsk, inkludert samisk, har krav på særskilt norskopplæring. Dette gjelder frem til eleven kan følge den vanlige undervisningen.

Videregående skole

Videregående opplæring skal gi yrkeskompetanse, studiekompetanse eller delkompetanse. Ungdommer mellom 16 og 19 år som ikke går på videregående eller jobber skal, i følge loven, bli fulgt opp av Fylkesmannen. Dette for å unngå at noen faller utenfor. De videregående skolene i Norge fører til generell studiekompetanse, med mulighet for videre studier, eller yrkeskompetanse. For de linjene på videregående som til slutt fører til svennebrev/fagbrev er lærlingordningen en del av utdannelsen. Man går da, normalt, to år på skolen før man går ut i to års læretid ved en bedrift. Ved yrkesutdannelse kan man gå påbygg senere for å få generell studiekompetanse, om det er ønskelig.