Høsten er tid for TV-serier

Sommeren går fort over i Norge, og høsten kommer altfor fort med sitt mørke vesen og skumringens slør legger seg om kveldene. Da er det greit å være litt oppdatert på høstens tv-serier for litt «Netflix & Chill», enten alene eller sammen med partneren i senga. De fleste strømmetjenestene leverer gode tv-serier og mange har alt sluppet sine gode kort. Nevnte Netflix har allerede sluppet «House of Cards» og «Orange is the New Black», men midt på sommeren ser man kanskje ikke så mye på tv. De kan være verdt å spare til høstens kvelder.

Politikk og underholdning

høstens programmer er preget av valgkamp og NRK går ingen snarveier for å dekke valget. Det kommer faktisk en politisk versjon av «Hver gang vi møtes» der seks tidligere statsministere skal invitere hverandre til middag og i tillegg serverer de som vanlig stødig valgdekning av Stortingsvalget til høsten. Ellers blir det lettbeint underholdning av hverdagsmennesker utover høsten der man skal være med vanlige folk i deres egne hjem og spise taco. I tillegg kan du også leie film på nettet via «Blockbuster», som nå gjenoppstår som en filmnettside med de nyeste filmene og klassikerne på lista. Der kan du leie en film for en billig penge, eller du kan kjøpe filmen og laste den ned. Så mulighetene er ekstremt mange for gode timer i senga i høst.

Fråtsing av tv-serier

For et par år siden oppsto et nyord fra det engelske «binge-watching», seriefråtsing, som går på at man ser hele tv-sesonger i ett mens man ligger i senga. Dette gjør at folk foretrekker å se serier som slippes samtidig, eller vente med å se favorittserien sin til alle episodene er klare til å strømme. sov godt med kontinentalseng etter en 10-timers økt på en lørdag, er et tips å ta med seg. For selv om cliff hangerne hagler rundt deg i episode etter episode og du blir nærmest avhengig av å se «bare en episode til», så har nok både øyne og kropp godt av å hvile ut mellom slagene. Heldigvis er det mye variert å velge mellom. Alt fra politisk drama til overfladisk komedie. Nyt høsten!

Antibiotikaens historie

Lite visste den skotske legen Alexander Fleming hvor viktig det skulle bli for verdens helse da han i 1928 ved en tilfeldighet oppdaget penicillin. Men oppdagelsen representerer i følge Store Norske Leksikon trolig det største enkelte fremskritt i medisinen på 1900-tallet. Etter at antibiotika ble tilgjengelig sank dødeligheten ved infeksjonssykdommer dramatisk. Særlig tuberkulose har blitt bekjempet ved hjelp av antibiotika, ved at det første antibiotikum med kraftig virkning på bakterier var steptomycin som ble funnet i soppen med navnet Streptomyces griseus. Streptomycin hemmer veksten av både kolibakterier og tuberkelbasillen, og ble tatt i bruk klinisk 1950 årene.

For mye antibiotikabruk har skapt resistens

Fordi antibiotika viste seg å være svært effektivt, ble denne måten å bekjempe bakterier på veldig populær. Oppdagelsen har bidratt til å bedre folkehelse og øke levealderen ved at antibiotika stanser formeringen av bakterier eller rett og slett dreper dem. Deretter ordner kroppens naturlige forsvarsmekanismer opp i resten. Utfordringen ved for mye bruk er at bakteriene etterhvert kan bli resistente, slik at medisinen ikke lenger virker. Derfor utvikles stadig ny antibiotika. Når du går på apoteket kan du også oppleve å bli tilbudet et rimeligere alternativ. Slike prisforskjeller på reseptbelagte legemidler har å gjøre med at du blir tilbudt et likeverdig legemiddel. Det inneholder det samme virkestoffet selv om det kan ha et annet merkenavn og utseende enn den medisinen legen har skrevet ut til deg.

Oppsøk lege når du lurer på noe

Fordi du skal være forsiktig med å bruke antibiotika er det viktig å spørre legen om råd. Dersom det ikke er en bakterieinfeksjon du har, skal du heller ikke bruke antibiotika. Samtidig vet vi alle at fastlegen kan ha det travelt slik at det er vanskelig å komme til for enkle konsultasjoner. Heldigvis har det kommet tjenester som gir deg muligheten til å få raskere konsultasjoner, og i det siste har leger begynt å ta i bruk ny teknologi. Her kan du møte legen på nettet hvis du lurer på noe og siden du kan kommunisere via mobil kan du enkelt treffe en lege via video, når og hvor det passer deg. Det kan være ganske greit når man ligger på sofaen og føler seg syk.

Universitetsutdannelse i Norge

Norge er et flott land og ta universitetsutdannelsen. Det er vanligvis gratis med utdannelse i Norge. Man må først ha generell studiekompetanse for å komme inn på de vanligste utdanningene, som universitet og høyskole. Det får man ved å fullføre videregående skole innenfor allmenne fag. Deretter søker man på det man ønsker å studere. Som søker går du inn på samordnet opptak, som er en portal for å søke på alle studiesteder i Norge med en søknad. Det gjør det veldig lett å søke og veldig lett å få svar. Man rangerer studiesteder etter det man ønsker.

Når man søker på studiesteder får man opp hvilke snitt man trenger for å komme inn på de aktuelle studiestedene. Det vil være smart å starte i god tid før man faktisk kommer til søknadsdagen å gjøre seg tanker om hva man vil studere og hvor.

Det norske systemet følger Bologna prosessen, som er en felles europeisk tilnærming til hvordan man strukturerer utdannelsen. Den første graden man får heter en bachelor grad, deretter kan man få en mastergrad. Etter endt mastergrad kan man toppe det hele med en doktorgrad (phd). En bachelorgrad tar 3 år, en mastergrad tar 2 år og en doktorgrad tar vanligvis 3 år. Man vil se de samme titlene i USA og andre land, men lengden for å få gradene kan variere noe. Dette fordi forskjellige land har forskjellige krav til hva man mener er nødvendig for sine studenter.

Det er også visse forskjeller i Norge, da man kan søke seg inn på profesjonsstudier som gjør at man slipper og først ta bachelorgraden deretter mastergraden, men man tar alle fem årene uten denne 3 pluss 2 tankegangen. Dette er veldig vanlig innenfor juss, hvor man søker seg inn på en master i rettsvitenskap. Det er et femårig studie. Det samme gjelder for psykologi. Det skal sies at flere og flere profesjonsstudier blir oppdelt i 3 pluss 2 hvor høyskoler har begynt å tilby en bachelor i rettsvitenskap, men studentene må selv søke seg over på et universitet for å komme in på de siste to årene av masterprogrammet. Dette har skapt litt konflikter da advokatforeningen krevet at man har en femåring juridisk grad for å praktisere som advokat, etter endt fullmektigtid. Det samme gjelder for dommere, etc.

Norge har universiteter og høyskoler. Universitetene har tradisjonelt vært tekniske og mer akademiske, mens høyskolene tilbudt mer praktiskrettede utdannelser. Dette er nå i forandring da Norge går igjennom en utdanningsreform hvor høyskoler blir slått sammen til større skoler. Det igjen gjør at tilbudet blir større samt dypere. Med det menes at man kan ta en doktorgrad innenfor visse emner også på høyskoler. Rettsvitenskap og medisin er forbeholdt universiteter, men her kommer det en sakte oppmykning.

Eksamener på universiteter og høyskoler

 

Når man går på universitet eller høyskole er eksamineringsformen viktig. Studentene må måles og testes i fag de har. Testing foregår gjennom muntlige og skriftlige eksamener, samt oppgaver. Det kan være hjemmeoppgaver eller masteroppgaver. En hjemmeoppgave eller hjemmeeksamen er en eksamen studenten kan bruke alle hjelpemidler for å løse innen en viss tid. Masteroppgaver er oppgaver man får et helt semester på å skrive. Disse er ofte 30-70 sider lange og skal vise at studentene har redskapene til å dykke grundig inn i stoff.

Forskjellige fagfelt lager eksamener på forskjellige måter samtidig som forskjellige universiteter strukturer eksamen på forskjellige måter. Et eksempel er jusseksamener i Norge. UiT har en eksamen på slutten av året for alle fagene studentene har godt igjennom det året. Eksamenen er skriftlig og dekker hele året. Man har deretter en muntlig eksamen som dekker alt for det året. UIB har eksamen etter hvert eneste fag. De underviser intensivt i noen uker, deretter eksamen. Så er det neste fag, som undervises intensivt i noen uker, for så en eksamen. Slik går det. UiO har eksamen i hvert fag på slutten av semesteret. Fagene undervises ofte gjennom semesteret. På denne måten blir det forskjell på hvor man studerer og det vil også ha en viss betydning for studentene hva de ønsker og hva de mestrer, hvor de bør gå.

Studenter jukser av og til på eksamener. Er man under press og føler seg dårlig forberedt kan det være fristene å søke hjelp hos naboen. Dette blir slått veldig hardt ned på.

Muntlige eksamener er en samtale mellom sensor og studenten hvor man tester studentenes evne til å uttrykke seg med ord om forskjellige temaer. I juss er formuleringsevnen viktig.

Hjemmeeksamen fokuserer på hvordan studentene klarer å uttrykke seg under tidspress med alle hjelpemidler tilgjengelig. Dette er en eksamensform som mange liker. Man kan ihvertfall sitte hjemme eller på biblioteket med roen. Mat kan man også innta når man selv ønsker det og hvor man selv ønsker det.

Masteroppgavene er en stor arbeidsinnsats mange gjør ferdig mot slutten av semesteret etter å ha satt seg inn i stoffet over lang tid. Det viktigste er å lese samt skrive gjennom hele forberedelsesperioden. Det er ikke et lett arbeid, men krever alt man har av konsetrasjon.

Svennebrev og mesterbrev

 

I Norge kan man velge to retninger når man utdanner seg. På videregående skole kan man enten ta praktisk rettet utdanning eller mer akademis rettet utdanning. Dette betyr ikke at de faktisk kun fokuserer på akademiske ting, men er heller en tilnærming til basisferdigheter for videre skolegang på universitet eller høyskole.

Velger man det praktisk rettede veien vil man fokusere på mer tekniske ting i løpet av videregående skole som gjør det klar til å ta steget ut i yrket så raskt man er ferdig på skolen. Dette gjelder for mekanikkere, sykepleiere, låsesmeder, snekkere og elektrikere. Studentene går da 2 år på videregående skole hvor de lærer basisferdighetene sine for deretter å ta 2 år i lære. Læringstiden er tiden studentene er ute lære hos en arbeidsgiver. Arbeidsgiver betale lite i starten, men så går lønna sakte men sikkert opp. Man får mye av arbeidsgivers tid slik at de lærer og forklarer hvordan man skal jobbe. Det er med andre ord trening mens man jobber. Dette er en veldig effektiv måte å lære på.

Når man er ferdig med læringsperioden kan man sitte en eksamen, som heter svenneprøven. Består man den har man svennebrevet. Det er en bekreftelse på at man kan det man gjør og har muligheten for å jobbe for seg selv som en dyktig og trent person. Man kan også ta steget et hakk til og bli mester. Mesterbrevet er det høyeste man kan gå og gir personer ekstra muligheter ønsker man å starte egen bedrift. Det viktigste med veivalget når man starter på videregående skole, er å vite hvor man vil. Det er fordeler og ulemper med alle valg, så tenk først.

Utdannelse i utlandet

 

Studenter studerer i Norge og de studerer i utlandet. I Norge studerer det norske og ikke norske studenter også. Som norsk student er det viktig å få erfaring. Man trenger erfaring fra arbeidslivet, men man trenger også erfaring fra studielivet. Det er store forskjeller på utdannelsen i Norge, USA og for eksempel Russland. Tar man seg tid til å studere et år eller noe slikt i utlandet vil man få store fordeler. En fordel er språk. Det er få som kan godt engelsk eller godt russisk. Noen år i utlandet hjelper da veldig.

En annen fordel er lære nye ting. Studenter i utlandet lærer om ting fra en annen vinkel. Noen lærer om aspekter av sine egne samfunn eller politikk man ikke lærer i Norge. Studerer man juss i Norge lærer man ikke om engelsk juss eller hvordan man tilnærmer seg globale eller internasjonale juridiske spørsmål.

Er man noe tid i utlandet vil man også få venner. Venner kan være viktig for en senere jobb, men kan også bli viktige støttespillere livet ut. Derfor er det viktig å komme seg ut i verden og bruke litt tid. Student i utlandet er kjempefint.

Bomuligheter for studenter

 

Studenter er i utlandet og studenter er i Norge. Som ny student i en ny by i Norge er bo en av de viktigste forutsetningene for trivsel. Man trenger tak over hodet og man trenger det raskt. Er man ny student i en ny by kan man kontakte studentsamskipnaden ved universitetet eller høyskolen. Der spør man om de har ledige studenthybel eller studentleilighet. Alle høyskoler og universiteter i Norge har et system for hvordan de kan tilby sine egne kommende studenter husrom.

Man kan vanligvis velge mellom studenthybel eller å finne noe selv på det private markedet. Det ligger mange leiligheter og hybler på finn.no man kan søke på. Studenter bor vanligvis sammen et par stykker i leiligheter. Man har de sitt egent rom, men deler bad og kjøkken. Da sparer man mye penger og deler på kostnadene. Det er også en sosial måte å bo på da man fort blir kjent med hverandre og omgås hverandre ganske mye. Velg dine bovenner med omhu da det ikke er så lett å bli kvitt de man ikke liker hvis man ikke selv ønsker å flytte ut. Det finnes mange måter å bo billig på.